Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

Dette er mitt fjerde innlegg på denne bloggen. Jeg skal skrive litt videre om kunstig intelligens. I dette innlegget skal jeg gå litt dypere inn på hvilke sosiale konsekvenser kunstig intelligens har. Jeg skal forklare fenomenet Amazon Og og hvilke konsekvenser den bærer med seg.  

Kunstig intelligens, som blir mer og mer tatt i bruk, har konsekvenser som både er positive og negativet for samfunnet vårt. I siste blogginnlegg om kunstig intelligens var jeg innom det at maskiner tar over menneskelige jobber. Det er maskiner som klarer å utøve samme arbeid som mennesket, og gjerne raskere og mer effektivt i tillegg. Noen arbeidsplasser har høyere sannsynlighet for å bli ramma av kunstig intelligens enn andre. Jobber som består av enkle arbeidsoppgaver som ikke omhandler det psykiske – å være et medmenneske, kan forbli tatt over av maskiner med kunstig intelligens. Så langt som den kunstige intelligenser har kommet i dag er det begrenset hva man kan sette maskiner til å gjøre, men siden denne type intelligens hele tiden utvikler seg kan det være noe helt annet om noen år. Slik som det er nå, er det salg og service yrker som vil bli rammet.  

Vår foreleserer Arne Krokan fortalte i siste forelesning litt om Amazon GO. Dette er en nettside veldig mange er blitt kjent med, spesielt om man liker å handle på nett. Amazon GO er en amerikansk nettbutikk. I nettbutikken tilbyr de mange ulike produkter. De har tusenvis av produkter i alle mulige kategorier. Skal du kunne ta i bruk deres tjenester må du ha lastet ned deres applikasjon. Først når du har lastet ned denne kan du besøke butikken. Dette er en dagligvarebutikk, den utvikles stadig. Det er hovedsakelig en butikk som har produkter som en vanlig dagligvarebutikk. De har likevel konkurrenter som Deli De Luca.  

Amazon pickup & returns building
Foto: https://unsplash.com/BryanAngelo

Det positive med Amazon er at du slipper å stå i en kø, formålet her at det skal være effektiv handel.  Amazon er maskindrevet og derfor et godt eksempel på at kunstig intelligens tar over arbeidsplasser. Her trengs ikke ansatte i butikken. Det er kun maskiner som drifter. Det eneste som vil være en nødvendig stilling hos Amazon er vektere dersom det skulle oppstå et problem eller at kundene har spørsmål.

I Norge i dag er det veldig mange som arbeider innenfor service og salg, og ikke minst oss studenter. Vi ser allerede flere butikker i Norge i dag med selvbetjente kasser, så det er sikkert at maskiner tar over arbeidsplasser – men det skaper også flere. Kunstig intelligens skaper flere arbeidsplasser. Flere analytikere har hevdet at kunstig intelligens vil skape flere enn den tar. 

Nå skal jeg fortelle litt om Roboten AV1.  

white and black robot toy
Foto: https://unsplash.com/FitoreF

Under pandemien vi nå har hatt i snart et år er vi blitt vant til nettbasert undervisning. Vi har forelesninger og samarbeid med medelever over nett, vi bruker zoom og Skype mer enn vi har gjort på lang tid. Roboten AV1 har vært et hjelpemiddel for barn som har vært syke i lengre perioder. Den har hjulpet barn som ikke kan møte opp på skolen til å kunne være med på det som skjer i klasserommet. Roboten hører og ser for deg, som om du skulle vært der og fått med deg undervisningen. Denne maskinen har gjort det mulig for barn å holde seg oppdatert på pensum, og i det hele tatt muligheten til å fullføre utdanning.  Jeg tror denne typen maskiner vil bli mer brukt med tiden når det er mer tigjengelig.

De sosoiale konsekvensene av maskiner som AV1 er at man har muligheten til å være et sted uten å være der fysisk. Man får med seg alt som skjer selvom man ikke har mulighet til å møte opp selv.

Kilder:  Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

unsplash.com/photos/FtiXADBTqGY

unsplash.com/photos/qKs8Oq4D_R0

Kunstig intelligens

08.01 hadde Arne Krokan forelesning om kunstig intelligens. Jeg skal skrive litt om det her i mitt tredje blogginnlegg. Jeg vil først introdusere dere for hva kunstig intelligens er og videre litt om hva Arne krokan fortalte under forelesningen.  

Det er ganske vanskelig å finne en helt konkret definisjon på kunstig intelligens. Det kan være mindre kompliserte maskiner og algoritmer. Det er forholdet mellom teknologi og mennesket. Kunstig intelligens møter vi på mange arenaer i samfunnet. Chatbot er noe mange har prøvd hos for eksempel kundeservice. Her kan det være vanskelig å skille mellom chatbot og menneske ut ifra hvor bra chatboten er. Denne type intelligens kan man finne i hverdagshjelpemidler og mer komplekse variasjoner. 

programming language codes
Foto: https://unsplash.com/photos

Dersom man spør forskere på hva kunstig intelligens er så er det mange som ikke vet. Howard Gardener er en professor som har skrevet en bok hvor han tar for seg Gardeners 8 intelligenser. Det er flere ulike intelligenser. Noen er flinke til å forstå andre, noen er flinke til å forstå seg selv – selvinnsikt. Noen er fantastiske på å formidle ting med kroppen sin eller visuelt – gjennom foto, musikk eller dans. Mange kan være gode til å forstå tegn i naturen, som andre ikke forstår.   

Kunstig intelligens er blitt fremvist i flere år i form av film. Det er blitt dramatisert i form av skrekkhistorier. Den kunstige intelligensen vi er kjent med i dag er de enkle verktøyene vi bruker. Det kan være alt fra Siri på din Iphone, google-home og chatboter du møter ved kundeservice.  

Vi skal se litt på hva som er mest brukt innenfor kunstig intelligens, det er maskinlæring. Her trener man en maskin til å forstå noe. Man lærer opp et program til å lære av sine egne feil. Man trener for eksempel en maskin til å komme seg fra A-B. Så feiler gjerne maskinen, helt til den gjør rett. Dermed vil ikke maskinen gjøre samme feil igjen. Maskinen lærer av erfaring.

Kunstig intelligens har gjort hverdagen mer effektiv, men det er også negative sider ved det. Kunstig intelligens kan ta fra oss menneskelige jobber. Eksempel på dette kan være selvbetjening i dagligvarebutikker. Mennesker mister jobber til roboter som kan gjøre jobben raskere og mer oversiktlig.  

white robot
Foto: https://unsplash.com/photos

Kunstig intelligens ble omtalt av Alan Turning først. Han skapte en maskin som selv klarte å forstå Tyskernes koder under andre verdenskrig. På denne måten så samfunnet, og da spesielt det militære hvor effektivt og nyttig denne typen verktøy er. Nå blir det mer og mer vanlig og hvert enkelt individ tar i bruk kunstig intelligens uten å selv være klar over det.  

Det skumle med kunstig intelligens, som mange også kanskje kan kjenne seg igjen i, er tanken på om maskiner/ roboter kan begynne å tenke selv. Dersom de kan tenke lengere enn mennesket selv kan det være mye vi mennesker kan lære, men også lett å miste kontroll. Alan Turning sa: det vi ønsker er en maskin som kan lære av erfaring

Kilder

 Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

unsplash.com/photos/466ENaLuhLY¨

unsplash.com/photos/MECKPoKJYjM

Digitalisering av studietiden

Når fjerde semester på bachelorgraden markedsføring og merkevareledelse kommer har man mulighet for å velge valgfag eller utveksling. På grunn av pandemien ble utveksling valgt bort for min del. Jeg visste at dersom jeg skulle velge et valgfag måtte det bli digital markedsføring. Jeg vet det er et kurs som er svært relevant i jobbsammenheng senere, og det er også interessant. Jeg har alltid funnet det interessant hvor stor makt digitale medier har når det kommer til markedsføring og reklame.  

I mitt andre blogginnlegg skal jeg skrive litt om hva jeg har lært hittil innenfor digital markedsføring. Jeg skal ta opp noe jeg synes var spesielt interessant. Sammen med vår foreleser Arne Krokan har vi også med Marianne Hagelia som gjesteforeleser. Hagelia forfatter av den ene studieboka vår «Digitale studieteknikker». Boka handler om hvordan man kan bruke ulike digitale verktøy og metoder for å lære på andre måter enn tidligere. Denne uken har vi fått en innføring i «digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker» 

Marianne Hagelia forteller utover forelesningen at skriving i form av for eksempel en blogg kan være en god teknikk for å lære – å skrive seg til læring. Det er det vi driver med her. Med en blogg bruker du dine egne ord for å beskrive og kanskje lære noen andre. Når du skal ordlegge deg for å lære noen andre er det stor sannsynlighet for at du husker det bedre, enn du ville gjort om du kun hadde notater for deg selv. Man lærer best sammen. Gjennom slike innlegg kan man få respons og vurderinger. Man ser nye sammenhenger og manglede sammenhenger. Mens man skriver så reflekterer man underveis. Man får en dypere læring mens man skriver om et tema.  

woman writing on notebook
Foto: https://unsplash.com/photos

Studenter bruker ulike studieteknikker ut ifra hva som funker best for seg selv. Man lærer og husker på ulike måter. Man må rett og slett lære seg å lære.  

Dersom man ser på en forelesning kan det være lurt å skrive ned notater i mellomtiden, slik at man har et lite referat å gå tilbake til. Jeg skriver alltid notater når jeg sitter i forelesning. For meg er dette noe jeg kan gå tilbake til dersom jeg skulle glemme hva jeg lærte den dagen. Jeg er glad i å drøfte og diskutere med medelever. Det er nyttig å snakke med andre og høre hva andre tenker om emnet. Ofte kan man få helt andre innspill enn man hadde tenkt på selv. Man kan lage flash cards og spørre hverandre faglige spørsmål.  

Gode studieteknikker kan komme i form av grupper med flere personer. Her kan man drøfte og lære av hverandre. Man kan også lage seg en oversikt i form av tankekart slik at man har en oversikt hvor man også kan putte på flere ideer senere.  

Læringsverktøy blir mer og mer digitalisert med tiden og internett er en stor del av studiehverdagen. Læringen retter seg etter teknologiens utvikling og digitale verktøy blir tatt i bruk mer enn noen gang. Det er spennende å se hvor fort det utvikler seg, og på hvilken måte studiene blir påvirket i form av studieteknikker.   

Kilde: 

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

https://unsplash.com/photos/PeUJyoylfe4

Student under Covid-19

Dette er mitt første innlegg her på bloggen jeg vil derfor starte med å fortelle kort om meg selv.  

Jeg er en 22 år gammel jente som studerer bachelor i markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg går nå 4. semester hvor jeg fordyper meg innen digital markedsføring, derav denne bloggen. Her skal jeg publisere en rekke blogginnlegg med ulike temaer hver uke. Det er første gang jeg studerer høyere utdanning og jeg trives godt hittil, til tross for pandemien.  

Digital undervisning har blitt vanlig for meg i forhold til å møte opp i forelesning. Jeg studerte litt over et semester før pandemien traff Norge den 12. Mars. Jeg husker jeg sto på jobb og fulgte med på smittetallene stige på VG.no. Pandemien skapte mange permitteringer for studenter med deltidsjobber, inkludert meg selv. I tillegg til permisjon var det heller ikke mulig å dra i forelesning på skolen.  

macbook pro displaying group of people
Foto: https://unsplash.com/photos

Jeg husker jeg skulle gå å handle mat og hyllene på matbutikken var tomme for tørrvarer og toalettpapir. Det sier noe om hvor lite man visste om hva som skulle skje videre. Folk begynte å hamstre og gjøre seg klare for å holde seg innendørs i flere uker. Noen var reddere enn andre. Jeg var ikke noe særlig redd, jeg var en av dem som tenkte at dette går over ganske fort. Likevel den dag i dag er jeg ikke redd for pandemien, men heller redd for å smitte noen som ikke tåler det like godt.  

Tiden gikk til trening og mye dødtid. Jeg og kollektivet mitt prøvde ut noen nye hobbyer. Vi malte, dro ut i parken og så mye film sammen. Vi prøvde å lære oss nye ting, lage bedre mat og få tiden til å gå. Dette var en tid vi trodde skulle vare en kort periode, men der tok vi feil.  

Nå har pandemien vart i et år ca. Vi begynner å bli vant til den nye hverdagen, men lengter fortsatt tilbake til sånn det var før pandemien. Jeg tar meg selv i å reagere om noen klemmer eller står tett inntil hverandre i en film eller serie. Jeg kan tenke meg at det vil ta litt tid før vi begynner å oppføre oss som vanlig igjen, selv etter at pandemien er borte.  

Jeg og mine venner snakker hele tiden om hvor mye vi gleder oss til å dra på skolen igjen, dra ut på byen og dulte borti folk på trikken og i gatene. Jeg gleder meg til å kunne se kundene mine på jobb uten munnbind.  

think outside the box
Foto: https://unsplash.com/photos

Skal jeg beskrive denne tiden med et ord så må det bli kjedelig. Det er kjedelig å ikke kunne dra på skolen, kjedelig å ikke kunne dra på treningssenteret. Kjedelig å ikke kunne møte venner ute på ulike aktiviteter. Selv om jeg sjeldent drar ut på for eksempel kino så er det noe med det å kunne ha muligheten om man skulle ha lyst. Selv jeg som er introvert begynner å bli rimelig lei av å sitte på rommet mitt og drikke kaffe mens jeg ser på hjernedød underholdning.  

Kilder:

unsplash.com/photos/smgTvepind4(åpnes i en ny fane)