Skap suksess for din bedrift

Før påske hadde vi noen uker sammen med Cecilie Staude hvor vi lærte om sosial kommunikasjon. Nå beveger vi oss over til e-varehandel med foreleser Karl Philip Lund. Dette er et tema jeg har sett frem til. Jeg vet jeg vil få nyttig kunnskap når vi skal lære om handel via nett, og lære om prosessen fra en idé til en hjemmeside utvikles. Dette blir et spennende tema hvor vi skal bryne oss på en ny eksamen. Vi vil få teste ut hvordan det er å skape en egen nettbutikk, det vil også komme 2 nye blogginnlegg hver uke her på bloggen som en del av e-varehandel eksamen.

For mitt første blogginnlegg med nytt tema og ny foreleser skal jeg skrive om styringsplattformen OKR.

Hva er OKR?

OKR er en forkortelse for Objective, Key Results. OKR er et enkelt styringssett som benyttes for å sette høye mål, sikre kontinuerlig fremdrift og holde fokus på de viktigste aktivitetene til enhver tid. OKR bidrar til å forbedre internkommunikasjonen i selskaper ved at alles mål gjøres tilgjengelig for alle andre i selskapet. OKR erstatter ikke god ledelse og god bedriftskultur, men hvis du har fundamentet på plass så vil OKR løfte bedriften til neste nivå – hver gang. (inevo)

Med bruk av OKR hjelper det deg med å stille seg to av de viktigste spørsmålene.

  • Objective: Hva ønsker du å oppnå?
  • Key results: Hvordan har du tenkt å komme dit?

Når man stiller seg disse spørsmålene vil det hjelpe bedriften til å gjøre gode og riktige prioriteringer. Det skaper økt fokus på det som er viktig, og man kan finne løsninger som skaper mer effektiv fremgang.

male putting sticky notes on wall
Foto

I tillegg når alle de ansatte har besvart spørsmålene, vil det danne en kontrakt mellom de ansatte på bakgrunn av det synlige målene i organisasjonen som danner et sosialt og transparent kontrakt (inevo)

Hvordan komme igang med OKR?

Stadig flere norske start-ups og ledende teknologiselskaper benytter seg av den kraftfulle tilnærmingen til målstyring kalt OKR – Objectives & Key results. Den knytter målene til selskap, team og individ sammen for å omsette strategi i målbare resultater. Prosessen sørger for hard prioritering, ambisiøse mål, og at alle drar i samme retning. (sprint)

  1. Samle ledergruppen og diskuter nåsituasjon og fremtidig situasjon, utfordrings- og konkurrentbildet(sprint)
  1. Del opp i mindre grupper på 2-3 personer som alle kjører en idemyldring, før de lager utkast til OKR’s for selskapet. Disse skal beskrive det store bildet, og sette retning og fokus for hele selskapet(sprint)
  1. Samle deretter ledergruppen i en workshop der dere diskuterer, justerer og velger ut de OKR’ene som skal gjelde på selskapsnivå. Selskapsmålene kommuniseres nedover i organisasjonen(sprint)
person writing on white paper
Foto
  1. De underliggende nivåene i organisasjonen knytter sine OKR’s mot de overordnede selskapsmålene. Samtidig behøver det ikke å være et 1:1-forhold mellom selskapsmål og teammål. Teamet arbeider sammen om å definere sine OKR’s, på samme måte som i ledergruppen beskrevet over. Noen organisasjoner innfører OKR’s også på individnivå. Disse beskrives ut ifra personlige ansvarsområder og utviklingsmål, og sees i sammenheng med hvilket bidrag den enkelte kan ha til OKR på selskaps- og teamnivå.(sprint)
  1. Når OKR’s er satt nedover i organisasjonen, begynner arbeidet med å samkjøre disse horisontalt og vertikalt. Enkelte organisasjoner definerer samkjøringsprosessen som en «Alignment Week»; et tidsrom på x antall dager der selskapet gjør sitt ytterste for å samkjøre OKR’s på best mulig måte.(sprint)
  1. Når OKR’s for hele organisasjonen er fastlagt for den kommende perioden, legges de åpent og lett tilgjengelig for alle. Gjerne på en måte som gjøre de enkle å få oversikt over og som er rask å oppdatere når de endres.(sprint)
  1. OKR settes ofte for et kvartal av gangen. Underveis i kvartalet gjennomgås status for måloppnåelse med jevne mellomrom, samtidig som nødvendige justeringer for å oppnå målene gjøres i hver enkelt enhet etter behov. Parallelt foregår idemyldring rundt neste periodes OKR’s.(sprint)
  1. Ved periodens utløp gjennomføres en refleksjon rundt de oppnådde resultatene, som så deles med resten av organisasjonen. Neste periodes OKR’s deles på tvers av selskapet og lastes opp på en felles plattform.(sprint)

Her er det noen gode aktiviteter man kan kjøre innad i teamet for å skape refleksjon over nåværende situasjon og ønskede situasjon. Men er det så lett? Er det noen negative sider ved OKR? Er det noe man bør være OBS på?

Negative sider ved OKR

Det overordnede forhold mellom OKR er ikke åpenbart, det er viktig at alle ansatte har forståelse for målene som er satt slik at alle beveger seg i samme retning. Det som er fint med OKR er at alle får sagt sin mening og komme med innspill, men det kan også være negativt. Dersom hvert lag med ansatte lager sine egne OKRér, kan den generelle tilpasningen med de øverste organisatoriske prioriteringene gå tapt. For at bedriften skal unngå dette er det lurt at alle i bedriften har full klarhet over hva organisasjonen ønsker å oppnå.

“Hvordan” kan være for forskrivende for noen mennesker å besvare. I stedet for å la enkeltpersoner og team lage sin egen beste vei mot et mål, setter OKRére ut klare resultater som trinn for trinn fører til målet. Dette kan være for forskrivende for noen mennesker, spesielt hvis de er vant til mye autonomi, og potensielt kan få dem til å føle seg umotivert eller løsrevet – selv om selve målet er noe de tidligere var engasjert i! Derfor er det så viktig å involvere alle i prosessen med å sette OKR. (bernardmarr)

Mange av de negative faktorene som kan oppstå ved bruk av OKR kan for det meste løses ved at alle er oppdaterte og har en felles forståelse for hva organisasjonen ønsker å oppnå. Det er viktig at alle er klar over det dersom det skulle skje endringer underveis.

Kilder

(inevo)

(sprint)

(bernardmarr)

Seks steg til bærekraft

Et nyttig verktøy å sette seg inn i dersom man ønsker å drive en mer bærekraftig virksomhet er seks trinns trappen. Dette er et verktøy man kan bruke for å sette seg inn i alle deler av bedriften og se på hva som kan gjøres bedre i forhold til klima og miljø, her kan det gjøres systematiske endringer. I all hovedsak handler det om å gjøre tiltak for å bedre driften som er fra før, finne nye løsninger og gode alternativer slik at man kan drive på en mer bærekraftig måte. Forbrukere blir mer og mer opptatt av produktene de handler er bærekraftige. Virksomheter er nødt til å ta i et tak for å gjøre virksomheten deres grønnere. Tjenester og leverandører vil med dette bli utviklet og utfordret for hvert steg de tar for seg. 

woman holding Planet over Profit placard
Foto: https://unsplash.com/photos/r1BS0pzlr1M

Det første steget mot en mer bærekraftig virksomhet går på det utvendige. her kan man søke partnerskap med andre som jobber for bærekraft og støtte deres initiativer. her kan bedrifter for eksempel samarbeide med organisasjoner som jobber for det bærekraftige. De kan skape sin egen miljøprofil. her kan de drive sin virksomhet og samtidig bidra til å bedre klima og miljø.  

Det neste steget mot en grønne virksomhet er en såkalt husrengjøring . Man kan rydde i egne skap ved å redusere utslipp og avfall fra egne bygg og anlegg. Det er viktig at virksomheten tar ansvar og gjør de enkle hverdagslige tiltakene. De kan gjøre som for eksempel sortere sitt eget søppel riktig og benytte seg av papir istedenfor plast. 

Neste steg er leverandørkrav. Virksomheter bør samarbeide og stille bærekraftige krav til selskapene i leverandørkjeden. Bedriften kan stille krav til at forsendelsen med produktene inneholder mindre plast eller kommer frem på en mer miljøvennlig måte. 

Steg nummer fire omhandler driftsomlegging. Hvordan kan bedriften levere mest mulig verdi med minst mulig ressurser? Det er mange bedrifter som ønsker å gjøre det billigst mulig for å selv spare penger, dette er ofte ikke det bærekraftige alternativet. Men dersom forbrukere bruker noen ekstra kroner og velger bærekraftig, kan også virksomhetene ta seg råd til å drive bærekraftig. 

Neste steg på trappen er å fornye produktporteføljen. Designet på produkter er også med på å skape stor debatt hos noen virksomheter. vi ser idag at det er flere som går over til papirform emballasje fremfor plast. Som for eksempel Freia påskeegg som nå kutter skjeene de har i pakningen for å redusere plastbruk. Dette er små tiltak virksomheter kan gjøre for å drive mer bærekraftig. Man kan også utvikle helt nye produkter og tjenester som er mer økoeffektive. 

person holding wake up signage
Foto: https://unsplash.com/photos/tyfI3RGqL7Y

Siste steg på seks trinns trappen er å skape ny forretningsmodell. Her går det på å legge om hele virksomheten med bærekraft som hoveddrivkraft (Stoknes, Per. E & Carlsen, Arne. 2020)

Bærekraft handler om at det må skje endringer i systemet. Det må være samarbeid mellom flere virksomheter for at det skal utgjøre en forskjell. I tillegg til dette er det også viktig at forbrukere velger bærekraftige alternativer. Når forbrukerne sammen velger bærekraftighet over for eksempel billige produkter, virksomheter gjør tiltak og politikerne samarbeider om et felles bærekraftig mål er dette et steg i riktig retning – oppfylles disse målene vil endringene begynne å skje. 

Kilder

Zoom forelesninger med Cecilie Staude i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

Dybdahl, Linn (2020) Hentet fra https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2020/06/a-lede-fra-koronakrise-til-gronn-vekst/

https://unsplash.com/photos/tyfI3RGqL7Y

https://unsplash.com/photos/r1BS0pzlr1M

klimakommunikasjon

Sosiale medier er blitt brukt mye i nyere tid. Virksomheter etablerer seg på nett for å treffe sitt publikum der de er. I tillegg til nettbutikker fremmer de produkter på nettsider via annonser og artikler. Det er flere som oppretter seg kontoer på instagram, facebook og snapchat for å skape mer kjennskap til merkevarer. Det kan være vanskelig å finne ut hvilke plattformer man bør etablere seg på. Da ønsker jeg å trekke inn medievalgmodellen. Det kan være lurt å ta for seg denne modellen og vurdere hvilke kommunikasjonskanaler det er best for virksomheten å bruke. 

Medievalgmodellen 

Det første vi finner på på medievalgsmodellen er presentasjonsegenskaper. Her handler det om kanalens evner til å presentere et budskap til mottaker. Hvilke faktorer de benytter seg av for å påvirke og skape interesse hos forbrukere. Det andre er distribusjonsegenskaper, her handler det om mediets evne til å kunne formidle et budskap, hvordan de sprer og distribuerer merkevaren sin. Videre har vi situasjonsegenskaper.  Under situasjonsegenskaper handler det om hva formålet med presentasjonen er. Det kan for eksempel være nyheter, inspirasjon eller informasjon man ønsker å dele med kunder. Siste del av medievalgmodllen er prisegenskaper hvor det handler om kostnad. Som for eksempel om man ønsker å ha en annonse på en nettavis og hvilke kostnader det innebærer. 

Kundereisen

I økt 10 snakket Cecilie Staude om kontaktpunkter vi kan påvirke, her kommer kundereisen inn. Kundereisen starter når du har en problemerkjennelse – at du opplever at du trenger eller ønsker et produkt helt til hva du tenker etter kjøpet. De første fasene i kundereisen er problemerkjennelse og søkeprosess. Her trenger bedriftene å vite hvor målgruppen deres befinner seg. For at forbrukerne skal finne deg som bedrift er det viktig å være tilgjengelig der de mest sannsynlig søker etter produktet. Det er også viktig å ha kunnskap om hva informasjonsbehovet er slik at man som bedrift kan tilfredsstille det. 

Videre i kundereisen kommer man til fasene som omhandler vurdering av alternativer og kjøpsbeslutning. Her er det viktig å være bevisst på innhold, slik at man skaper interesse. Her kan man bruke ulike virkemidler som tekst, bilde og for eksempel youtube videoer. Det er for eksempel mange som benytter seg av influencere i dag. Siste fasen i kundereisen er atferd etter kjøpet.  her ønsker bedrifter at kunden skal sitte igjen med ønsken om gjenkjøp og kunne øke verdi av målgruppen. 

black iphone 4 on brown wooden table
Foto: https://unsplash.com/photos/EQSPI11rf68

Kanalvalg

Det er fordeler og ulemper med de ulike plattformene og det kan som sagt være vanskelig å finne ut av hvilke plattformer som er mest effektive å bruke i forhold til bedriftens budskap. Det er ikke mye forskning på de ulike kanalene, men heller mer på sosiale medier som en egen kategori. Det er mange ulike arenaer i dag og de kommer også med fordeler og ulemper. Hver og enkelt plattform har en egen brukerkultur. Hva slags innhold man velger å bruke kan være forskjellig i forhold til hvilken kanal det skal formidles på. 

Zoom forelesninger med Cecilie Staude i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

https://unsplash.com/photos/EQSPI11rf68

Bærekraftig Markedsstrategi

Bærekraft og miljø blir stadig viktigere for forbrukere. Vi tenker mer på hvor produktet vi kjøper kommer fra og hvilke verdier virksomheten vi benytter oss av har. Det blir mer og mer viktig for bedrifter å markedsføre at de drifter på en miljøvennlig og bærekraftig måte, dette er med på å reise salgstallet. 

Om et produkt er bærekraftig påvirker om det ofte om det blir kjøp eller ikke kjøp for oss forbrukere. Vi er opplyst på klima og miljø mer enn noen gang og det er et økt informasjonsbehov. Av den norske befolkningen er det kun 19% som synes det er nok av informasjon om etisk forsvarlighet. Dette betyr at mange synes det er mangel på informasjon fra næringslivet. Dette gjør at media tar på seg en viktig informasjonsrolle. Forbrukere ønsker hjelp til å kunne ta riktig valg når de skal kjøpe et produkt. 

person holding light bulb
Foto: https://unsplash.com/photos/fIq0tET6llw

Det kan være vanskelig å vite hva som faktisk er etisk å kjøpe i havet av reklamer og annonser. I all hovedsak handler det om å opplyse forbrukere slik at de har den informasjonen de trenger for å ta riktig valg, men det handler også om atferdsendring. For å kunne få flere til å ta bærekraftige valg er det en viktig faktor å forstå hvordan man kan påvirke folk til å endre adferd. Det er ikke lenge siden det ble såpass vanlig å bry seg om å ta bærekraftige valg når du handler. Forbrukere styres ofte av følelser, sosiale aspekter og ikke minst vaner. Når det er begrenset med tilgjengelig informasjon vil dette påvirke i hvilken grad man kan treffe en god beslutning (Thaler & Sunstein, 2009)

Bærekraftige merkevarer

Grønne merkevarer hjelper konsumenter med å velge mellom flere produkter. Såkalte grønne brands har gjerne konkrete og synlige sider ved produktet. Det kommer frem via produktets produksjon, design, emballasje og teknologi. Det er også flere merkevarer som benytter seg av miljømerking og energimerking. Disse type merkevarene skaper en trygghet for forbrukerne hvor de kan være sikre på at produktene de kjøper ikke er like ødeleggende. 

Kilder

Zoom forelesninger med Cecilie Staude i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

https://www.forbrukertilsynet.no/baerekraft

https://unsplash.com/photos/fIq0tET6llw

Refleksjonsnotat

Da har jeg hatt «Digital markedsføring» i omtrent en måned, sammen med foreleser Arne Krokan. Jeg har allerede lært meg mye innenfor ulike temaer. I dag skal jeg skrive et blogginnlegg hvor jeg reflekterer till rundt det jeg har lært hittil. Jeg synes det har vært en interessant oppstart. Jeg har lært mye på kort tid. I tillegg til det har jeg funnet det nyttig å skrive blogginnlegg her. Jeg merker at temaene jeg har skrevet om er noe jeg har god kontroll på, fordi jeg har skrevet det her med egne ord.  

Når det er sagt har det også vært ganske hektisk. Det har vært en god del frister å følge frem til nå, i tillegg til en eksamen og jobb.  

Først og fremst har jeg lært hvordan jeg setter opp en egen blogg. Jeg har også funnet ut at denne type skriving er en studieteknikk som passer meg godt. Jeg har lært hvordan man setter opp eget domene og hvordan jeg publiserer innlegg på min helt egen nettside.  

I starten av semesteret fikk vi innføring i ny teknologi. Vi fikk høre om 3D-print, kunstig intelligens og digitale plattformer. Jeg har likt alle disse temaene, jeg synes også det er nyttig å vite noe innenfor disse fenomena uansett hva man studerer, eller ønsker å jobbe med fremtiden. Teknologi er noe vi bruker hver dag, og som vi vil bruke mer og mer. Jeg synes det er fint å ha litt kunnskap samtidig som jeg skaper mine egne erfaringer.  

MacBook Air on brown wooden table
Foto: https://unsplash.com/photos

Etter at vi lærte om kunstig intelligens og 3D-print gikk det opp for meg hvor mage arbeidsplasser som kan bli tatt fra oss. Jeg legger mer merke til teknologien i hverdagen nå som jeg har jobbet med det i noen uker. Jeg tenker på hva jeg har lært de gangene jeg benytter en selvbetjente kasser på butikken eller en chatbot hos kundeservice.  

#D-print var noe av det som fascinerte meg mest. Jeg synes det er utrolig at man kan printe hele produkter. konsekvensene av dette er jo veldig positivt. Det kan for eksempel hjelpe til innenfor det medisinske, det kan redde liv. 3D-pint vil være nyttig i alle sektorer i samfunnet, det er revolusjonerende. Det blir spennende å kunne se dette i praksis, jeg synes det er vanskelig å se for meg hvordan dette faktisk fungerer.  

photo of outer space
Foto: https://unsplash.com/photos

Vi har også lært om filterbobler og ekkokamre. Dette var noe jeg hadde litt kjennskap til fra før, men jeg synes det er veldig interessant hvor omfattende det er. Det er kult hvordan alle får informasjon skreddersydd. Det er lite som er tilfeldig når du klikker deg inn på nettet. Jeg tenker mer over det i dag. Jeg legger merke til reklamen som popper opp, fordi jeg vet at det er egnet for meg spesielt.  

Alt i alt har jeg funnet teknologi mer spennende enn noen gang. Det er jo noe jeg er godt kjent med ut ifra mitt daglige bruk av mobil, data etc., men jeg har fått et litt annet perspektiv. Jeg kjenner jeg gleder meg til å følge utviklingen videre. Jeg gleder meg til å ta i bruk nye teknologiske verktøy når dette kommer på markedet. Den kunstige intelligensen er både spennende og skremmende, men det er noe jeg absolutt vil legge merke til mer fremover. 

Hva kan blokkjeder tilby Norge?

I dette innlegget skal jeg fortelle om blokkjeder. Jeg skal forklare hva denne typen teknologi er og hva jeg tenker det kan bli brukt til i Norge.

Blokkjede kan i all hovedsak bli sett på som en logg. En logg som består av blokker. All informasjon og endringer som skjer i dataen skal sendes til alle de involverte aktørene. Alle disse aktørene må gi godkjenning for at prosessen kan fortsette videre. Dette er den uavhengige revideringen. Den utelater tredjeparter. Trendjeparter er for eksempel saksbehandlere, offentlige registre jurister eller banker. (kilde)

kan bli sett på som en digital regnskapsbok. Funksjonen av bloggkjeden er at den registrerer og sporer digitale transaskjoner. Den lagrer all data i blokker. Videre linkes blokkene til hverandre ved bruk av kryptografi. Kryptografi er en type sikkerhet for den som er autorisert på et nettsted. Som for eksmepel at det kun er en selv som ha tilgang på en innloggingsbruker med sitt passotrd.

three round gold-coloredcoins
Foto: https://unsplash.com/photos

I dag er det Bitcoin og andre kryptovaluta som er de velkjente bruken av blokkjeder. Disse blokkedene er også resistente dersom det skulle skje endringer i dataen som allerede er lagret i regnskapsboken. Det er fordi at denne dataen som er lagret fra før av, ikke kan endres uten at all data som kommer i etterkant endres – og det er ikke særlig lett å utføre i praksis. Det er derfor blokkjeder er bra i situasjoner der det er lite tillit til dataadministrartorer.

På en blokkjede er det ikke en sentral administrator. Ved hjelp av peer-to-peer nettverk kan en slik blokkjede bli sett på som åpen og distribuert regnskapsbok. Hver enkelt blogg innheold informasjon. Den innholder en unik kode, også kaldt «hash». Alle disse kodene er helt unike, ingen er like. En «hash» identifiserer en blogg og all informasjon den innhar. Måten dette blor en blokk»kjede» er at det første elementet i en blogg er selve informasjonen, Det andre elementet er koden (hash) og det siste elementet er kodenn til en tidligere blokk. Det er denne «kjeden» som gjør den sikker.

Jeg anbefaler også å se denne videoen.

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Når jeg skal fortelle hva blokkjeder kan bli brukt til å i Norge så trekker jeg inn en artikkel fra Deloitte.

I denne artikkelen er det 3 hovedområder det blir lagt vekt på. Jeg skal trekke frem disse.

1) Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon.

Dersom man besøker leger og sykehus flere ganger og du får mer informsjon fra ulike steder er det reit å ha all denne informasjonen samlet på et sted. Det kan være røntgenbilder, prøvesvar etc. Det er også nyttig for pasienten selv å ha tilgang på denne informajsoen. Ved bruk av blokkjedeteknologi kan denne informasjon ligge tilgjengelig for pasienter og leger uten fare for avvik. Det positive med dette er at pasienten og legene har mer oversikt. De er bedre rustet for å ta riktige avgjørelser i henhold til tidligere informasjon.

2) Spore betalinger og øremerkede bistandspenger.

Har du kanskje gitt penger til et veldedig formål før? men vært usikker på om pengene faktisk går til det det er ment til? Her kommer sporing og øremerkede penger inn. Det brukes mye tid på å finene ut om penger brukes etter hensikten. Anta at alle offentlige penger ble vekslet inn til «NOK coin» – en sporbar digital valuta. Da kunne vi i prinsippet ha fulgt den spesifikke bevilgningen frem pengene forlot offentlig sektor og ble vekslet til vanlige, norske kroner.

3) Sikre konsistens i offentlige data

Informajson om eiendom og eierskap er registrert i en grunnbok. I tillegg til dette finnes det også andre eiendomsregistere, i alle kommuner. Disse registerne brukes for å regulere og holde kontroll. De brukes for eksmepel for å regulere radon, brannfare og rasfare. Disse registerne burde ha samsvar slik at alle har tilgang på rett informasjon. Dette kan blokkjedeteknologien hjelpe til med.

Blokkjeder kan være vansklig å forstå. Med det åpner nye dører og gjør arbeid og samarbeid lettere for mange parter. Det vil være en teknologi som skaper mer effektivitet og grundighet ved flere plattformer.

Kilder

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://snl.no/blokkjede

https://snl.no/kryptografi

unsplash.com/photos/vfuTnGb6-e8

Filterbobler og ekkokammre

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre. Jeg skal forklare disse og hvordan de oppstår når du bruker internett. Jeg skal også drøfte litt om konsekvensene av dette.

Filterbobler

Filterbobler er først og fremst en effekt som oppstår når man bruker internett. Man får filtrert og sortert bort informasjon ettersom nettsteder vi besøker tilbyr individuelt tilpasset innhold. Det handler om tilgangen vi har på informasjon. Dersom man søker på sitt interessefelt, vil det komme opp reklame på alle mulige internettkanaler. I løpet av en dag er man innom en rekke ulike nettsider som tilbyr ulike ting, kanksje vi klikker oss inn på en artikkel som virker interessant. Hvert eneste steg du tar på nettet er med på å filtrere det du ser av informasjon og reklame.

Ved hjelp av algoritmer vil vi bli eksponert for det vi synes er mest interessant. Dataen legger merke til hva du liker, og fremmer dette for deg. Det er rart å tenke på at for hvert klikk du gjør på nettet, vil dataen lagre denne informasjonen. Reklamen man blir eksponert for er derfor individuell for alle. Jeg legger også merke til det selv. Dersom jeg er inne på en nettbutikk, og går så inn på VG, så ser jeg reklame for denne nettbutikken langs sidene. Reklamen er blitt så vanlig at jeg nesten ikke tenker over at det kun er der for at jeg skal trykke meg inn og bruke penger. Det gir jo også mening. Hvorfor skal markedsførere bruke penger på å ha annonser for en person som er totalt uinteressert i hva de har å tilby.

Dersom to stykker søker opp det samme emnet, så kan man få opp helt forkjellig eller forskjellig rekkefølge. Dette viser at dataen filtrer informasjon og skaper det som vil virke mest interessant for deg. Det som kommer først opp er det du mest sannsynelig kommer til å klikke deg inn på.

MacBook Pro on white surface
Foto: https://unsplash.com/photos

Ekkokammer

Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrense. (Kilde)

Det er selve filtreringen som algoritmene gjør. Dersom det er noe spesifikt du interesserer deg for er det hlyest sannsynelig at det vil komme frem basert på interessefeltet ditt.

Konsekvenser av filterbobler og ekkokammer

Når alt vi gjør blir lagret og omgjort til individuelle eksponeringer kan det virke som at vi blir overvåket. Vi blir litt overstyrt av algoritmene. Selv om mye av det jeg får opp faktisk er det jeg er interessert i, burde man vurdere mer når det kommer til hva vi søker på og leser. Det er litt som at vi ikke trenger å tenke på hva vi selv mener, fordi algoritmene finner det for oss. Jeg tenker at filterbobler og ekkokammer er ment for at bedriftene som har annonser her og der vil tjene penger. Jeg synes likevel det er effektivt at jeg ikke trenger å lete lenge før jeg finner frem til det jeg ønsker. Dataen viser meg det jeg liker best, først.

Kilder

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

unsplash.com/photos/WiONHd_zYI4

Plattformtjenester

Vi har nå hatt en del forelesninger i emnet digital markedsføring på Høyskolen kirstiania. Vi er nå kommet inn på et tema i forelesningene med Arne Krokan, hvor vi har fått i oppgave å skrive om en plattformtjeneste. Jeg har valgt tjenesten «Vipps», som de fleste er kjent med.

Men først, hva er en plattformtjeneste?

Det er en digital plattform som blir mer og mer tatt i bruk. Det er blitt mer populært blant bedrifter. Det er en måte bedrifter kan nå ut til kunder. Plattformen binder sammen forbrukere med selgere. plattformen gjør det mulig at transaskjoner kan skje mellom to uavhengige ledd, eksempler forbrukere og leverandører. Plattformer som forretningsmodell er godt egnet som en del av et økosystem, og de ulike plattformene påvirker gjerne hverandre (https://estudie.no/digital-plattform/). 

Vipps er en plattform tjeneste som skjer digitalt. Vipps er en pengeoverføring og betalingstjeneste. Det gjør det effektivt å overføre pengene, de kommer så og si inn med en gang du trykker send. Vipps kobler sammen de forskjellige bankene og aktørene med forbrukerne. Det er også mulig å betale regninger raskt og enkelt.

black iphone 5 on black computer keyboard
Foto: https://unsplash.com/photos

På SNL vises det til at Vipps ble raskt den dominerende mobile betalingsløsningen i Norge, med om lag 2,5 millioner brukere etter to år. Jeg og alle jeg kjenner bruker og har brukt vipps i flere år. Det er sjeldent jeg logger meg inn på nettbanken for å overføre penger, det går for det meste gjennom Vipps.

Det som er så bra med vipps er at alle, uavhengig av hvilken bank du har, kan bruke appen. Vipps har samlet alle bankene og gjort det mulig for alle å overføre penger til hverandre på et blunk. Vipps kom på banen på en godt tidspunkt, det var ikke en lignenede funksjon i Norge på den tiden. Det gjorde betaling av regninger veldig mye enklere. Nå har også butikker tatt i bruk vipps. Spesielt nå under Covid-19 har flere burikker gjort det mulig å vippse butikken. Du trenger ikke elnger et bankkort for å handle i butikker.

Ønsker du å benytte deg av denne tjenesten er det kun noen enkle steg du må gjennom for å kunne overføre som du ønsker.

  1. Last ned appen fra App Store (iPhone) eller Google Play (Android)
  2. Åpne Vipps
  3. Velg Registrer deg
  4. Følg stegene i appen

Telefonen vil gi deg muligheten til å koble seg opp til kontaktene du har på movilen din, da kan du enkelt søke opp navnet til personen du ønsker å vippse. Når du har koblet den opp mot nettbanken din kan du også godkjenne fakturaer raskt og enkelt. Da vil betalingen skje automatisk etter godkjenning fra deg.

Vipps har skapt en unik plattformtjeneste. De har oppnådd stor markedsposisjon siden de startet opp. De har samarbeid med mange bankaktører noe som gjør det mulig for alle å bruke den, det er nok derfor den også er blitt så populær. Den er enkel å forstå og bruke. Det kan tenkes at det er vanskelig å utkonkurrere vipps, så langt som de er kommet nå. Det er ingen jeg vet om som ikke har vipps på sin telefon i dag, av den yngre generasjonen.

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

unsplash.com/phohttps://unsplash.com/photos/eb1cgnNIazItos(åpnes i en ny fane)

 SNL

 Estudie

Arne Krokan

Om 10 år

Utviklingen av samfunnet vårt skjer hele tiden, det føles litt ut som at det bare går raskere og raskere. Vi betaler nå i gjennomsnitt 35% skatt og vil måtte betale 60% i fremtiden. Det skjer store demografiske endringer. Det blir utviklet nye og bedre medisiner, mennesker lever lenger og det blir flere eldre. Det blir flere pensjonister og færre i arbeid. Kanskje du må være over 70 år før du har krav på pensjon. Det er bensinbiler som blir byttet ut med elektriske. Vi blir mer og mer opptatt av klima og miljø Hvor er vi om 10 år?

Om 10 år er jeg 32 år og jeg forventer at mye er annerledes. Jeg skal ta for meg litt av transportmidlene vi bruker og vil bruke i henhold til klima og miljø i dette innlegget. Jeg vil også snakke litt om gjenbruk.

Idag ser vi at flere bytter ut sin bensinbil til elektrisk bil eller hybrid. Det er flere bedrifter som ønsker å drive sitt arbeid på en mer miljøvennlig måte. De setter seg mål år for år for å bedre utslippene sine. De store organisasjoner setter seg mål om å redusere forbruket sitt. Måten vi forbrukere bidrar idag er i form av bilene vi kjører, klærne vi ikke kjøper og de små valgene vi tar i butikkhyllen.

Vi har lenge sett for oss selvkjørende biler med sensorer som gjør at bilen er i stand til å både følge fartsgrensen selv og holde seg på veien – uten at noen holder rattet. Jeg har skrevet noen tidlige innlegg om kunstig intelligens, som viser til at dette fenomenet er i stor utvikling. Det er tenkelig at biler også vil kunne drive seg selv frem i trafikken . Ifølge Statista vil 1 av 10 biler i 2030 være selvkjørende.Dette er noe som kommer til å påvirke vår hverdag i stor grad. Det er ikke lenge til 2030 og det er rart å tenke på at slik teknologi vil snart bli tatt i bruk. Da kan man bare tenke seg hvor vi er i 2040.

closeup photography black sedan
Foto : https://unsplash.com/photos

Det er mye jeg tenkr rundt selvkjørende biler. er det trygt? I 2018 ble en syklist påkjørt av en selvkjørende Uber bil som gjorde at Uber måtte bremse helt opp sin visjon om en selvkjørendetjeneste. Det er noe som er helt nytt for oss. Det er klart at man ikke alltid kan stole på menneskets ferdigheter bak rattet, men kan man stole på maskiner? Det vitkigste er at det ikke forhastes, men at det er trygt og sikkert.

Det virker som at organisasjoner, bedrifter og enkletpersoner bryr seg mer og mer om et bærekraftig liv. Det er nesten blitt en trend, noe jeg tenker er bra. Man tenker mer på hvor produktene man kjøper er fra. Man ønsker å støtte organsisasjoner som har verdier i retning bærekraft og miljøvennlighet. Vi velger stadig bort produkter fordi vi vet at opphavet ikke står til verdiene som vi ønsker. Derfor bruker også bedrifter dette som et markedsføringstriks. Bedrift skaper samarbeid med organsisasjoner med gode verdier for å bidra, men også fremme seg selv godt utad.

Jeg tror vi vil være mer bevisste på hva vi kjøper. Jeg tror vi vil gjenbruke mye. Kjøpe produkter som allerede er blitt brukt. Benytte oss mer av nettsteder som Finn og Tise. Det er alleede populære nettsteder som mange miljøbevisste forbrukere benytter seg av.

text
Foto: https://unsplash.com/photos

Bedrifter som skaper produkter som blir solgt videre vil såklart bli påvirket av at mennesker blir oppttt av gjenbruk. Det er alltid konsekvenser med endringer som dette, men kanskje en endring som er viktig for å redusere utslipp. Jeg tror det er viktig at enkeltindivider vet om teknologiens utvikling. Det er tross alt det som kommer til å være hverdagen vår i senere tid. Markedsførere må informere uten å skape fryskt og usikkerhet. Teknologien vil være noe helt annet på kort tid og jo mer vi vet, jo bedre. Jeg tenker det er vitkig med gode testprosedyrer på teknologi vi vet lite om. Det er viktig å ikke forhaste ny teknologi, men undersøke og utvikle det på en god og trygg måte. Forbrukere skal føle seg sikre når det blir en del av hverdagen.

Kilder: https://unsplash.com/photos/qy5sq8-ymps

unsplash.com/photos/aI4RJ–Mw4Ihttps://unsplash.com/photos

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

Revolusjonerende teknologi

Hei igjen! i dag skal jeg skrive litt om hva jeg har funnet interessant ved de seneste forelesningene med digital markedsføring. Tidligere har jeg skrevet litt om kunstig intelligens og hvilke sosiale konsekvenser det bærer med seg – både positivt og negativt. I dag skal jeg skrive litt om 3D print, AR og VR teknologi.

Det vi er mest vandt til av printing er 2D print på ark. Nå er det også mulig å printe i 3D. Denne type print er nyttig dersom en del eller produkt har svært kompleks form. Det er egnet for rask produksjon. En 3D printer kan printe ferdig et produkt uten behov for ytteligere sammenstilling.

Hvordan foregår denne prosessen? Først lages det en detaljert CAD-fil som importeres til 3D-printerens software. Denne programvaren analyserer CAD-tegningen og deler den ned i ultratynne tverrsnittslag. En ingeniør vil analysere objektet som skal skrives ut og bestemme hvor delen trenger støtte struktur for å bli skrevet ut slik at strukturen kan forbli stabil. Dette tilleggsmaterialet fjernes senere i etter selve print-prosessen. Skriverhodene er laserstyrt og bygger gradvis opp gjenstanden ved å jobbe langs de tynne tverrsnittene som er generert av programvaren. Et bredt spekter av materialer er tilgjengelige, og på materialfronten øker tilbudet hele tiden etter hvert som teknologien blir mer avansert. ( Kilde )

gray 3D printer

Foto: https://unsplash.com/photos

Printeren kan for eksempel brukes til å printe mekaniske deler. Konsekvnser av denne type printing er at kvaliteten på produktene mest sannsynelig vil være gnaske dårlig, men bli bedre jo mer det blir tatt i bruk. 3D printing, på samme måte som kunstig intelligens, kan skal arbeidsledighet. Dersom denne 3D printingen blir såppass mye brukt at arbeidere ikke lenger trenger å skape samme produkt, vil det ikke være vits å ha folk i arbeid. I tillegg til dette er det tenkelig at 3D prinitngen vil være raskere og mer effektiv i prosessen mot et 3D produkt.

Spill og underholdning er det VR og AR er blitt brukt mye til, og som folk kjenner til mest hittil.

VR står for virtual reality, det vil si virtuell virkelighet. VR går ut på å erstatte så mange sanseinntrykk som mulig med virtuelle, digitale inntrykk. Mange har hørt om VR-briller, et verktøy som brukes i spill. Det ggir en følelse av at du er inne i spillet. Utenom spill brukes det også av for operative yrker, i militæret for eksempel. Det er store muligheter for bruk av VR og AR-teknologi i Forsvaret. På sikt kan det brukes til ferdighetstrening på mange områder. ­Man kan øve på alt fra å skifte belter på en stridsvogn til å bruke våpensystemer, sier Knut Henrik Aas. (kilde)

man in green and brown camouflage uniform
Foto: https://unsplash.com/photo

AR står for augmented reality, ofte kalt utvidet virkelighet på norsk. Her erstatter man ikke alle synsinntrykk, men legger et lag med digitalt tilleggsinnhold oppå et bilde, gjerne levert direkte fra et kamera. Når «Pokémon Go» plasserer en Pokémon foran deg på skjermen, er det AR, det samme er filtrene i Snapchat. Rute-appen «Entur» bruker også AR for å vise deg hvor bussholdeplasser er i forhold til omgivelsene dine. Ikea bruker AR for å la deg prøveplassere møbler i stuen din med mobilen. (Kilde)

AR og VR gjør det mulig å lære, trene og øve på helt nye måter. Det gjør det mulig å kunne se ting som ikke er der. Vsualisere og oppleve ting som ikke er der. Det effektiviserer hverdagen vår. AR og VR er i utvikling og det blir stadig tatt mer i bruk av bedrifter. Det er et hjelpmiddel og et hverktøy som åpner mange nye dører.

Kilder: Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

forsvaretsforum.no/vr-soldaten/101833

unsplash.com/photos/NDH0hL313VY

unsplash.com/photos/EFbGBLuyiK4