Student under Covid-19

Dette er mitt første innlegg her på bloggen jeg vil derfor starte med å fortelle kort om meg selv.  

Jeg er en 22 år gammel jente som studerer bachelor i markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg går nå 4. semester hvor jeg fordyper meg innen digital markedsføring, derav denne bloggen. Her skal jeg publisere en rekke blogginnlegg med ulike temaer hver uke. Det er første gang jeg studerer høyere utdanning og jeg trives godt hittil, til tross for pandemien.  

Digital undervisning har blitt vanlig for meg i forhold til å møte opp i forelesning. Jeg studerte litt over et semester før pandemien traff Norge den 12. Mars. Jeg husker jeg sto på jobb og fulgte med på smittetallene stige på VG.no. Pandemien skapte mange permitteringer for studenter med deltidsjobber, inkludert meg selv. I tillegg til permisjon var det heller ikke mulig å dra i forelesning på skolen.  

macbook pro displaying group of people
Foto: https://unsplash.com/photos

Jeg husker jeg skulle gå å handle mat og hyllene på matbutikken var tomme for tørrvarer og toalettpapir. Det sier noe om hvor lite man visste om hva som skulle skje videre. Folk begynte å hamstre og gjøre seg klare for å holde seg innendørs i flere uker. Noen var reddere enn andre. Jeg var ikke noe særlig redd, jeg var en av dem som tenkte at dette går over ganske fort. Likevel den dag i dag er jeg ikke redd for pandemien, men heller redd for å smitte noen som ikke tåler det like godt.  

Tiden gikk til trening og mye dødtid. Jeg og kollektivet mitt prøvde ut noen nye hobbyer. Vi malte, dro ut i parken og så mye film sammen. Vi prøvde å lære oss nye ting, lage bedre mat og få tiden til å gå. Dette var en tid vi trodde skulle vare en kort periode, men der tok vi feil.  

Nå har pandemien vart i et år ca. Vi begynner å bli vant til den nye hverdagen, men lengter fortsatt tilbake til sånn det var før pandemien. Jeg tar meg selv i å reagere om noen klemmer eller står tett inntil hverandre i en film eller serie. Jeg kan tenke meg at det vil ta litt tid før vi begynner å oppføre oss som vanlig igjen, selv etter at pandemien er borte.  

Jeg og mine venner snakker hele tiden om hvor mye vi gleder oss til å dra på skolen igjen, dra ut på byen og dulte borti folk på trikken og i gatene. Jeg gleder meg til å kunne se kundene mine på jobb uten munnbind.  

think outside the box
Foto: https://unsplash.com/photos

Skal jeg beskrive denne tiden med et ord så må det bli kjedelig. Det er kjedelig å ikke kunne dra på skolen, kjedelig å ikke kunne dra på treningssenteret. Kjedelig å ikke kunne møte venner ute på ulike aktiviteter. Selv om jeg sjeldent drar ut på for eksempel kino så er det noe med det å kunne ha muligheten om man skulle ha lyst. Selv jeg som er introvert begynner å bli rimelig lei av å sitte på rommet mitt og drikke kaffe mens jeg ser på hjernedød underholdning.  

Kilder:

unsplash.com/photos/smgTvepind4(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *