Hva kan blokkjeder tilby Norge?

I dette innlegget skal jeg fortelle om blokkjeder. Jeg skal forklare hva denne typen teknologi er og hva jeg tenker det kan bli brukt til i Norge.

Blokkjede kan i all hovedsak bli sett på som en logg. En logg som består av blokker. All informasjon og endringer som skjer i dataen skal sendes til alle de involverte aktørene. Alle disse aktørene må gi godkjenning for at prosessen kan fortsette videre. Dette er den uavhengige revideringen. Den utelater tredjeparter. Trendjeparter er for eksempel saksbehandlere, offentlige registre jurister eller banker. (kilde)

kan bli sett på som en digital regnskapsbok. Funksjonen av bloggkjeden er at den registrerer og sporer digitale transaskjoner. Den lagrer all data i blokker. Videre linkes blokkene til hverandre ved bruk av kryptografi. Kryptografi er en type sikkerhet for den som er autorisert på et nettsted. Som for eksmepel at det kun er en selv som ha tilgang på en innloggingsbruker med sitt passotrd.

three round gold-coloredcoins
Foto: https://unsplash.com/photos

I dag er det Bitcoin og andre kryptovaluta som er de velkjente bruken av blokkjeder. Disse blokkedene er også resistente dersom det skulle skje endringer i dataen som allerede er lagret i regnskapsboken. Det er fordi at denne dataen som er lagret fra før av, ikke kan endres uten at all data som kommer i etterkant endres – og det er ikke særlig lett å utføre i praksis. Det er derfor blokkjeder er bra i situasjoner der det er lite tillit til dataadministrartorer.

På en blokkjede er det ikke en sentral administrator. Ved hjelp av peer-to-peer nettverk kan en slik blokkjede bli sett på som åpen og distribuert regnskapsbok. Hver enkelt blogg innheold informasjon. Den innholder en unik kode, også kaldt «hash». Alle disse kodene er helt unike, ingen er like. En «hash» identifiserer en blogg og all informasjon den innhar. Måten dette blor en blokk»kjede» er at det første elementet i en blogg er selve informasjonen, Det andre elementet er koden (hash) og det siste elementet er kodenn til en tidligere blokk. Det er denne «kjeden» som gjør den sikker.

Jeg anbefaler også å se denne videoen.

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Når jeg skal fortelle hva blokkjeder kan bli brukt til å i Norge så trekker jeg inn en artikkel fra Deloitte.

I denne artikkelen er det 3 hovedområder det blir lagt vekt på. Jeg skal trekke frem disse.

1) Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon.

Dersom man besøker leger og sykehus flere ganger og du får mer informsjon fra ulike steder er det reit å ha all denne informasjonen samlet på et sted. Det kan være røntgenbilder, prøvesvar etc. Det er også nyttig for pasienten selv å ha tilgang på denne informajsoen. Ved bruk av blokkjedeteknologi kan denne informasjon ligge tilgjengelig for pasienter og leger uten fare for avvik. Det positive med dette er at pasienten og legene har mer oversikt. De er bedre rustet for å ta riktige avgjørelser i henhold til tidligere informasjon.

2) Spore betalinger og øremerkede bistandspenger.

Har du kanskje gitt penger til et veldedig formål før? men vært usikker på om pengene faktisk går til det det er ment til? Her kommer sporing og øremerkede penger inn. Det brukes mye tid på å finene ut om penger brukes etter hensikten. Anta at alle offentlige penger ble vekslet inn til «NOK coin» – en sporbar digital valuta. Da kunne vi i prinsippet ha fulgt den spesifikke bevilgningen frem pengene forlot offentlig sektor og ble vekslet til vanlige, norske kroner.

3) Sikre konsistens i offentlige data

Informajson om eiendom og eierskap er registrert i en grunnbok. I tillegg til dette finnes det også andre eiendomsregistere, i alle kommuner. Disse registerne brukes for å regulere og holde kontroll. De brukes for eksmepel for å regulere radon, brannfare og rasfare. Disse registerne burde ha samsvar slik at alle har tilgang på rett informasjon. Dette kan blokkjedeteknologien hjelpe til med.

Blokkjeder kan være vansklig å forstå. Med det åpner nye dører og gjør arbeid og samarbeid lettere for mange parter. Det vil være en teknologi som skaper mer effektivitet og grundighet ved flere plattformer.

Kilder

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://snl.no/blokkjede

https://snl.no/kryptografi

unsplash.com/photos/vfuTnGb6-e8

Filterbobler og ekkokammre

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg fenomenene filterbobler og ekkokammre. Jeg skal forklare disse og hvordan de oppstår når du bruker internett. Jeg skal også drøfte litt om konsekvensene av dette.

Filterbobler

Filterbobler er først og fremst en effekt som oppstår når man bruker internett. Man får filtrert og sortert bort informasjon ettersom nettsteder vi besøker tilbyr individuelt tilpasset innhold. Det handler om tilgangen vi har på informasjon. Dersom man søker på sitt interessefelt, vil det komme opp reklame på alle mulige internettkanaler. I løpet av en dag er man innom en rekke ulike nettsider som tilbyr ulike ting, kanksje vi klikker oss inn på en artikkel som virker interessant. Hvert eneste steg du tar på nettet er med på å filtrere det du ser av informasjon og reklame.

Ved hjelp av algoritmer vil vi bli eksponert for det vi synes er mest interessant. Dataen legger merke til hva du liker, og fremmer dette for deg. Det er rart å tenke på at for hvert klikk du gjør på nettet, vil dataen lagre denne informasjonen. Reklamen man blir eksponert for er derfor individuell for alle. Jeg legger også merke til det selv. Dersom jeg er inne på en nettbutikk, og går så inn på VG, så ser jeg reklame for denne nettbutikken langs sidene. Reklamen er blitt så vanlig at jeg nesten ikke tenker over at det kun er der for at jeg skal trykke meg inn og bruke penger. Det gir jo også mening. Hvorfor skal markedsførere bruke penger på å ha annonser for en person som er totalt uinteressert i hva de har å tilby.

Dersom to stykker søker opp det samme emnet, så kan man få opp helt forkjellig eller forskjellig rekkefølge. Dette viser at dataen filtrer informasjon og skaper det som vil virke mest interessant for deg. Det som kommer først opp er det du mest sannsynelig kommer til å klikke deg inn på.

MacBook Pro on white surface
Foto: https://unsplash.com/photos

Ekkokammer

Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrense. (Kilde)

Det er selve filtreringen som algoritmene gjør. Dersom det er noe spesifikt du interesserer deg for er det hlyest sannsynelig at det vil komme frem basert på interessefeltet ditt.

Konsekvenser av filterbobler og ekkokammer

Når alt vi gjør blir lagret og omgjort til individuelle eksponeringer kan det virke som at vi blir overvåket. Vi blir litt overstyrt av algoritmene. Selv om mye av det jeg får opp faktisk er det jeg er interessert i, burde man vurdere mer når det kommer til hva vi søker på og leser. Det er litt som at vi ikke trenger å tenke på hva vi selv mener, fordi algoritmene finner det for oss. Jeg tenker at filterbobler og ekkokammer er ment for at bedriftene som har annonser her og der vil tjene penger. Jeg synes likevel det er effektivt at jeg ikke trenger å lete lenge før jeg finner frem til det jeg ønsker. Dataen viser meg det jeg liker best, først.

Kilder

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

unsplash.com/photos/WiONHd_zYI4

Plattformtjenester

Vi har nå hatt en del forelesninger i emnet digital markedsføring på Høyskolen kirstiania. Vi er nå kommet inn på et tema i forelesningene med Arne Krokan, hvor vi har fått i oppgave å skrive om en plattformtjeneste. Jeg har valgt tjenesten «Vipps», som de fleste er kjent med.

Men først, hva er en plattformtjeneste?

Det er en digital plattform som blir mer og mer tatt i bruk. Det er blitt mer populært blant bedrifter. Det er en måte bedrifter kan nå ut til kunder. Plattformen binder sammen forbrukere med selgere. plattformen gjør det mulig at transaskjoner kan skje mellom to uavhengige ledd, eksempler forbrukere og leverandører. Plattformer som forretningsmodell er godt egnet som en del av et økosystem, og de ulike plattformene påvirker gjerne hverandre (https://estudie.no/digital-plattform/). 

Vipps er en plattform tjeneste som skjer digitalt. Vipps er en pengeoverføring og betalingstjeneste. Det gjør det effektivt å overføre pengene, de kommer så og si inn med en gang du trykker send. Vipps kobler sammen de forskjellige bankene og aktørene med forbrukerne. Det er også mulig å betale regninger raskt og enkelt.

black iphone 5 on black computer keyboard
Foto: https://unsplash.com/photos

På SNL vises det til at Vipps ble raskt den dominerende mobile betalingsløsningen i Norge, med om lag 2,5 millioner brukere etter to år. Jeg og alle jeg kjenner bruker og har brukt vipps i flere år. Det er sjeldent jeg logger meg inn på nettbanken for å overføre penger, det går for det meste gjennom Vipps.

Det som er så bra med vipps er at alle, uavhengig av hvilken bank du har, kan bruke appen. Vipps har samlet alle bankene og gjort det mulig for alle å overføre penger til hverandre på et blunk. Vipps kom på banen på en godt tidspunkt, det var ikke en lignenede funksjon i Norge på den tiden. Det gjorde betaling av regninger veldig mye enklere. Nå har også butikker tatt i bruk vipps. Spesielt nå under Covid-19 har flere burikker gjort det mulig å vippse butikken. Du trenger ikke elnger et bankkort for å handle i butikker.

Ønsker du å benytte deg av denne tjenesten er det kun noen enkle steg du må gjennom for å kunne overføre som du ønsker.

  1. Last ned appen fra App Store (iPhone) eller Google Play (Android)
  2. Åpne Vipps
  3. Velg Registrer deg
  4. Følg stegene i appen

Telefonen vil gi deg muligheten til å koble seg opp til kontaktene du har på movilen din, da kan du enkelt søke opp navnet til personen du ønsker å vippse. Når du har koblet den opp mot nettbanken din kan du også godkjenne fakturaer raskt og enkelt. Da vil betalingen skje automatisk etter godkjenning fra deg.

Vipps har skapt en unik plattformtjeneste. De har oppnådd stor markedsposisjon siden de startet opp. De har samarbeid med mange bankaktører noe som gjør det mulig for alle å bruke den, det er nok derfor den også er blitt så populær. Den er enkel å forstå og bruke. Det kan tenkes at det er vanskelig å utkonkurrere vipps, så langt som de er kommet nå. Det er ingen jeg vet om som ikke har vipps på sin telefon i dag, av den yngre generasjonen.

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

unsplash.com/phohttps://unsplash.com/photos/eb1cgnNIazItos(åpnes i en ny fane)

 SNL

 Estudie

Arne Krokan

Om 10 år

Utviklingen av samfunnet vårt skjer hele tiden, det føles litt ut som at det bare går raskere og raskere. Vi betaler nå i gjennomsnitt 35% skatt og vil måtte betale 60% i fremtiden. Det skjer store demografiske endringer. Det blir utviklet nye og bedre medisiner, mennesker lever lenger og det blir flere eldre. Det blir flere pensjonister og færre i arbeid. Kanskje du må være over 70 år før du har krav på pensjon. Det er bensinbiler som blir byttet ut med elektriske. Vi blir mer og mer opptatt av klima og miljø Hvor er vi om 10 år?

Om 10 år er jeg 32 år og jeg forventer at mye er annerledes. Jeg skal ta for meg litt av transportmidlene vi bruker og vil bruke i henhold til klima og miljø i dette innlegget. Jeg vil også snakke litt om gjenbruk.

Idag ser vi at flere bytter ut sin bensinbil til elektrisk bil eller hybrid. Det er flere bedrifter som ønsker å drive sitt arbeid på en mer miljøvennlig måte. De setter seg mål år for år for å bedre utslippene sine. De store organisasjoner setter seg mål om å redusere forbruket sitt. Måten vi forbrukere bidrar idag er i form av bilene vi kjører, klærne vi ikke kjøper og de små valgene vi tar i butikkhyllen.

Vi har lenge sett for oss selvkjørende biler med sensorer som gjør at bilen er i stand til å både følge fartsgrensen selv og holde seg på veien – uten at noen holder rattet. Jeg har skrevet noen tidlige innlegg om kunstig intelligens, som viser til at dette fenomenet er i stor utvikling. Det er tenkelig at biler også vil kunne drive seg selv frem i trafikken . Ifølge Statista vil 1 av 10 biler i 2030 være selvkjørende.Dette er noe som kommer til å påvirke vår hverdag i stor grad. Det er ikke lenge til 2030 og det er rart å tenke på at slik teknologi vil snart bli tatt i bruk. Da kan man bare tenke seg hvor vi er i 2040.

closeup photography black sedan
Foto : https://unsplash.com/photos

Det er mye jeg tenkr rundt selvkjørende biler. er det trygt? I 2018 ble en syklist påkjørt av en selvkjørende Uber bil som gjorde at Uber måtte bremse helt opp sin visjon om en selvkjørendetjeneste. Det er noe som er helt nytt for oss. Det er klart at man ikke alltid kan stole på menneskets ferdigheter bak rattet, men kan man stole på maskiner? Det vitkigste er at det ikke forhastes, men at det er trygt og sikkert.

Det virker som at organisasjoner, bedrifter og enkletpersoner bryr seg mer og mer om et bærekraftig liv. Det er nesten blitt en trend, noe jeg tenker er bra. Man tenker mer på hvor produktene man kjøper er fra. Man ønsker å støtte organsisasjoner som har verdier i retning bærekraft og miljøvennlighet. Vi velger stadig bort produkter fordi vi vet at opphavet ikke står til verdiene som vi ønsker. Derfor bruker også bedrifter dette som et markedsføringstriks. Bedrift skaper samarbeid med organsisasjoner med gode verdier for å bidra, men også fremme seg selv godt utad.

Jeg tror vi vil være mer bevisste på hva vi kjøper. Jeg tror vi vil gjenbruke mye. Kjøpe produkter som allerede er blitt brukt. Benytte oss mer av nettsteder som Finn og Tise. Det er alleede populære nettsteder som mange miljøbevisste forbrukere benytter seg av.

text
Foto: https://unsplash.com/photos

Bedrifter som skaper produkter som blir solgt videre vil såklart bli påvirket av at mennesker blir oppttt av gjenbruk. Det er alltid konsekvenser med endringer som dette, men kanskje en endring som er viktig for å redusere utslipp. Jeg tror det er viktig at enkeltindivider vet om teknologiens utvikling. Det er tross alt det som kommer til å være hverdagen vår i senere tid. Markedsførere må informere uten å skape fryskt og usikkerhet. Teknologien vil være noe helt annet på kort tid og jo mer vi vet, jo bedre. Jeg tenker det er vitkig med gode testprosedyrer på teknologi vi vet lite om. Det er viktig å ikke forhaste ny teknologi, men undersøke og utvikle det på en god og trygg måte. Forbrukere skal føle seg sikre når det blir en del av hverdagen.

Kilder: https://unsplash.com/photos/qy5sq8-ymps

unsplash.com/photos/aI4RJ–Mw4Ihttps://unsplash.com/photos

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

Revolusjonerende teknologi

Hei igjen! i dag skal jeg skrive litt om hva jeg har funnet interessant ved de seneste forelesningene med digital markedsføring. Tidligere har jeg skrevet litt om kunstig intelligens og hvilke sosiale konsekvenser det bærer med seg – både positivt og negativt. I dag skal jeg skrive litt om 3D print, AR og VR teknologi.

Det vi er mest vandt til av printing er 2D print på ark. Nå er det også mulig å printe i 3D. Denne type print er nyttig dersom en del eller produkt har svært kompleks form. Det er egnet for rask produksjon. En 3D printer kan printe ferdig et produkt uten behov for ytteligere sammenstilling.

Hvordan foregår denne prosessen? Først lages det en detaljert CAD-fil som importeres til 3D-printerens software. Denne programvaren analyserer CAD-tegningen og deler den ned i ultratynne tverrsnittslag. En ingeniør vil analysere objektet som skal skrives ut og bestemme hvor delen trenger støtte struktur for å bli skrevet ut slik at strukturen kan forbli stabil. Dette tilleggsmaterialet fjernes senere i etter selve print-prosessen. Skriverhodene er laserstyrt og bygger gradvis opp gjenstanden ved å jobbe langs de tynne tverrsnittene som er generert av programvaren. Et bredt spekter av materialer er tilgjengelige, og på materialfronten øker tilbudet hele tiden etter hvert som teknologien blir mer avansert. ( Kilde )

gray 3D printer

Foto: https://unsplash.com/photos

Printeren kan for eksempel brukes til å printe mekaniske deler. Konsekvnser av denne type printing er at kvaliteten på produktene mest sannsynelig vil være gnaske dårlig, men bli bedre jo mer det blir tatt i bruk. 3D printing, på samme måte som kunstig intelligens, kan skal arbeidsledighet. Dersom denne 3D printingen blir såppass mye brukt at arbeidere ikke lenger trenger å skape samme produkt, vil det ikke være vits å ha folk i arbeid. I tillegg til dette er det tenkelig at 3D prinitngen vil være raskere og mer effektiv i prosessen mot et 3D produkt.

Spill og underholdning er det VR og AR er blitt brukt mye til, og som folk kjenner til mest hittil.

VR står for virtual reality, det vil si virtuell virkelighet. VR går ut på å erstatte så mange sanseinntrykk som mulig med virtuelle, digitale inntrykk. Mange har hørt om VR-briller, et verktøy som brukes i spill. Det ggir en følelse av at du er inne i spillet. Utenom spill brukes det også av for operative yrker, i militæret for eksempel. Det er store muligheter for bruk av VR og AR-teknologi i Forsvaret. På sikt kan det brukes til ferdighetstrening på mange områder. ­Man kan øve på alt fra å skifte belter på en stridsvogn til å bruke våpensystemer, sier Knut Henrik Aas. (kilde)

man in green and brown camouflage uniform
Foto: https://unsplash.com/photo

AR står for augmented reality, ofte kalt utvidet virkelighet på norsk. Her erstatter man ikke alle synsinntrykk, men legger et lag med digitalt tilleggsinnhold oppå et bilde, gjerne levert direkte fra et kamera. Når «Pokémon Go» plasserer en Pokémon foran deg på skjermen, er det AR, det samme er filtrene i Snapchat. Rute-appen «Entur» bruker også AR for å vise deg hvor bussholdeplasser er i forhold til omgivelsene dine. Ikea bruker AR for å la deg prøveplassere møbler i stuen din med mobilen. (Kilde)

AR og VR gjør det mulig å lære, trene og øve på helt nye måter. Det gjør det mulig å kunne se ting som ikke er der. Vsualisere og oppleve ting som ikke er der. Det effektiviserer hverdagen vår. AR og VR er i utvikling og det blir stadig tatt mer i bruk av bedrifter. Det er et hjelpmiddel og et hverktøy som åpner mange nye dører.

Kilder: Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

forsvaretsforum.no/vr-soldaten/101833

unsplash.com/photos/NDH0hL313VY

unsplash.com/photos/EFbGBLuyiK4

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

Dette er mitt fjerde innlegg på denne bloggen. Jeg skal skrive litt videre om kunstig intelligens. I dette innlegget skal jeg gå litt dypere inn på hvilke sosiale konsekvenser kunstig intelligens har. Jeg skal forklare fenomenet Amazon Og og hvilke konsekvenser den bærer med seg.  

Kunstig intelligens, som blir mer og mer tatt i bruk, har konsekvenser som både er positive og negativet for samfunnet vårt. I siste blogginnlegg om kunstig intelligens var jeg innom det at maskiner tar over menneskelige jobber. Det er maskiner som klarer å utøve samme arbeid som mennesket, og gjerne raskere og mer effektivt i tillegg. Noen arbeidsplasser har høyere sannsynlighet for å bli ramma av kunstig intelligens enn andre. Jobber som består av enkle arbeidsoppgaver som ikke omhandler det psykiske – å være et medmenneske, kan forbli tatt over av maskiner med kunstig intelligens. Så langt som den kunstige intelligenser har kommet i dag er det begrenset hva man kan sette maskiner til å gjøre, men siden denne type intelligens hele tiden utvikler seg kan det være noe helt annet om noen år. Slik som det er nå, er det salg og service yrker som vil bli rammet.  

Vår foreleserer Arne Krokan fortalte i siste forelesning litt om Amazon GO. Dette er en nettside veldig mange er blitt kjent med, spesielt om man liker å handle på nett. Amazon GO er en amerikansk nettbutikk. I nettbutikken tilbyr de mange ulike produkter. De har tusenvis av produkter i alle mulige kategorier. Skal du kunne ta i bruk deres tjenester må du ha lastet ned deres applikasjon. Først når du har lastet ned denne kan du besøke butikken. Dette er en dagligvarebutikk, den utvikles stadig. Det er hovedsakelig en butikk som har produkter som en vanlig dagligvarebutikk. De har likevel konkurrenter som Deli De Luca.  

Amazon pickup & returns building
Foto: https://unsplash.com/BryanAngelo

Det positive med Amazon er at du slipper å stå i en kø, formålet her at det skal være effektiv handel.  Amazon er maskindrevet og derfor et godt eksempel på at kunstig intelligens tar over arbeidsplasser. Her trengs ikke ansatte i butikken. Det er kun maskiner som drifter. Det eneste som vil være en nødvendig stilling hos Amazon er vektere dersom det skulle oppstå et problem eller at kundene har spørsmål.

I Norge i dag er det veldig mange som arbeider innenfor service og salg, og ikke minst oss studenter. Vi ser allerede flere butikker i Norge i dag med selvbetjente kasser, så det er sikkert at maskiner tar over arbeidsplasser – men det skaper også flere. Kunstig intelligens skaper flere arbeidsplasser. Flere analytikere har hevdet at kunstig intelligens vil skape flere enn den tar. 

Nå skal jeg fortelle litt om Roboten AV1.  

white and black robot toy
Foto: https://unsplash.com/FitoreF

Under pandemien vi nå har hatt i snart et år er vi blitt vant til nettbasert undervisning. Vi har forelesninger og samarbeid med medelever over nett, vi bruker zoom og Skype mer enn vi har gjort på lang tid. Roboten AV1 har vært et hjelpemiddel for barn som har vært syke i lengre perioder. Den har hjulpet barn som ikke kan møte opp på skolen til å kunne være med på det som skjer i klasserommet. Roboten hører og ser for deg, som om du skulle vært der og fått med deg undervisningen. Denne maskinen har gjort det mulig for barn å holde seg oppdatert på pensum, og i det hele tatt muligheten til å fullføre utdanning.  Jeg tror denne typen maskiner vil bli mer brukt med tiden når det er mer tigjengelig.

De sosoiale konsekvensene av maskiner som AV1 er at man har muligheten til å være et sted uten å være der fysisk. Man får med seg alt som skjer selvom man ikke har mulighet til å møte opp selv.

Kilder:  Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

unsplash.com/photos/FtiXADBTqGY

unsplash.com/photos/qKs8Oq4D_R0

Kunstig intelligens

08.01 hadde Arne Krokan forelesning om kunstig intelligens. Jeg skal skrive litt om det her i mitt tredje blogginnlegg. Jeg vil først introdusere dere for hva kunstig intelligens er og videre litt om hva Arne krokan fortalte under forelesningen.  

Det er ganske vanskelig å finne en helt konkret definisjon på kunstig intelligens. Det kan være mindre kompliserte maskiner og algoritmer. Det er forholdet mellom teknologi og mennesket. Kunstig intelligens møter vi på mange arenaer i samfunnet. Chatbot er noe mange har prøvd hos for eksempel kundeservice. Her kan det være vanskelig å skille mellom chatbot og menneske ut ifra hvor bra chatboten er. Denne type intelligens kan man finne i hverdagshjelpemidler og mer komplekse variasjoner. 

programming language codes
Foto: https://unsplash.com/photos

Dersom man spør forskere på hva kunstig intelligens er så er det mange som ikke vet. Howard Gardener er en professor som har skrevet en bok hvor han tar for seg Gardeners 8 intelligenser. Det er flere ulike intelligenser. Noen er flinke til å forstå andre, noen er flinke til å forstå seg selv – selvinnsikt. Noen er fantastiske på å formidle ting med kroppen sin eller visuelt – gjennom foto, musikk eller dans. Mange kan være gode til å forstå tegn i naturen, som andre ikke forstår.   

Kunstig intelligens er blitt fremvist i flere år i form av film. Det er blitt dramatisert i form av skrekkhistorier. Den kunstige intelligensen vi er kjent med i dag er de enkle verktøyene vi bruker. Det kan være alt fra Siri på din Iphone, google-home og chatboter du møter ved kundeservice.  

Vi skal se litt på hva som er mest brukt innenfor kunstig intelligens, det er maskinlæring. Her trener man en maskin til å forstå noe. Man lærer opp et program til å lære av sine egne feil. Man trener for eksempel en maskin til å komme seg fra A-B. Så feiler gjerne maskinen, helt til den gjør rett. Dermed vil ikke maskinen gjøre samme feil igjen. Maskinen lærer av erfaring.

Kunstig intelligens har gjort hverdagen mer effektiv, men det er også negative sider ved det. Kunstig intelligens kan ta fra oss menneskelige jobber. Eksempel på dette kan være selvbetjening i dagligvarebutikker. Mennesker mister jobber til roboter som kan gjøre jobben raskere og mer oversiktlig.  

white robot
Foto: https://unsplash.com/photos

Kunstig intelligens ble omtalt av Alan Turning først. Han skapte en maskin som selv klarte å forstå Tyskernes koder under andre verdenskrig. På denne måten så samfunnet, og da spesielt det militære hvor effektivt og nyttig denne typen verktøy er. Nå blir det mer og mer vanlig og hvert enkelt individ tar i bruk kunstig intelligens uten å selv være klar over det.  

Det skumle med kunstig intelligens, som mange også kanskje kan kjenne seg igjen i, er tanken på om maskiner/ roboter kan begynne å tenke selv. Dersom de kan tenke lengere enn mennesket selv kan det være mye vi mennesker kan lære, men også lett å miste kontroll. Alan Turning sa: det vi ønsker er en maskin som kan lære av erfaring

Kilder

 Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

unsplash.com/photos/466ENaLuhLY¨

unsplash.com/photos/MECKPoKJYjM

Digitalisering av studietiden

Når fjerde semester på bachelorgraden markedsføring og merkevareledelse kommer har man mulighet for å velge valgfag eller utveksling. På grunn av pandemien ble utveksling valgt bort for min del. Jeg visste at dersom jeg skulle velge et valgfag måtte det bli digital markedsføring. Jeg vet det er et kurs som er svært relevant i jobbsammenheng senere, og det er også interessant. Jeg har alltid funnet det interessant hvor stor makt digitale medier har når det kommer til markedsføring og reklame.  

I mitt andre blogginnlegg skal jeg skrive litt om hva jeg har lært hittil innenfor digital markedsføring. Jeg skal ta opp noe jeg synes var spesielt interessant. Sammen med vår foreleser Arne Krokan har vi også med Marianne Hagelia som gjesteforeleser. Hagelia forfatter av den ene studieboka vår «Digitale studieteknikker». Boka handler om hvordan man kan bruke ulike digitale verktøy og metoder for å lære på andre måter enn tidligere. Denne uken har vi fått en innføring i «digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker» 

Marianne Hagelia forteller utover forelesningen at skriving i form av for eksempel en blogg kan være en god teknikk for å lære – å skrive seg til læring. Det er det vi driver med her. Med en blogg bruker du dine egne ord for å beskrive og kanskje lære noen andre. Når du skal ordlegge deg for å lære noen andre er det stor sannsynlighet for at du husker det bedre, enn du ville gjort om du kun hadde notater for deg selv. Man lærer best sammen. Gjennom slike innlegg kan man få respons og vurderinger. Man ser nye sammenhenger og manglede sammenhenger. Mens man skriver så reflekterer man underveis. Man får en dypere læring mens man skriver om et tema.  

woman writing on notebook
Foto: https://unsplash.com/photos

Studenter bruker ulike studieteknikker ut ifra hva som funker best for seg selv. Man lærer og husker på ulike måter. Man må rett og slett lære seg å lære.  

Dersom man ser på en forelesning kan det være lurt å skrive ned notater i mellomtiden, slik at man har et lite referat å gå tilbake til. Jeg skriver alltid notater når jeg sitter i forelesning. For meg er dette noe jeg kan gå tilbake til dersom jeg skulle glemme hva jeg lærte den dagen. Jeg er glad i å drøfte og diskutere med medelever. Det er nyttig å snakke med andre og høre hva andre tenker om emnet. Ofte kan man få helt andre innspill enn man hadde tenkt på selv. Man kan lage flash cards og spørre hverandre faglige spørsmål.  

Gode studieteknikker kan komme i form av grupper med flere personer. Her kan man drøfte og lære av hverandre. Man kan også lage seg en oversikt i form av tankekart slik at man har en oversikt hvor man også kan putte på flere ideer senere.  

Læringsverktøy blir mer og mer digitalisert med tiden og internett er en stor del av studiehverdagen. Læringen retter seg etter teknologiens utvikling og digitale verktøy blir tatt i bruk mer enn noen gang. Det er spennende å se hvor fort det utvikler seg, og på hvilken måte studiene blir påvirket i form av studieteknikker.   

Kilde: 

Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania 

https://unsplash.com/photos/PeUJyoylfe4

Student under Covid-19

Dette er mitt første innlegg her på bloggen jeg vil derfor starte med å fortelle kort om meg selv.  

Jeg er en 22 år gammel jente som studerer bachelor i markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg går nå 4. semester hvor jeg fordyper meg innen digital markedsføring, derav denne bloggen. Her skal jeg publisere en rekke blogginnlegg med ulike temaer hver uke. Det er første gang jeg studerer høyere utdanning og jeg trives godt hittil, til tross for pandemien.  

Digital undervisning har blitt vanlig for meg i forhold til å møte opp i forelesning. Jeg studerte litt over et semester før pandemien traff Norge den 12. Mars. Jeg husker jeg sto på jobb og fulgte med på smittetallene stige på VG.no. Pandemien skapte mange permitteringer for studenter med deltidsjobber, inkludert meg selv. I tillegg til permisjon var det heller ikke mulig å dra i forelesning på skolen.  

macbook pro displaying group of people
Foto: https://unsplash.com/photos

Jeg husker jeg skulle gå å handle mat og hyllene på matbutikken var tomme for tørrvarer og toalettpapir. Det sier noe om hvor lite man visste om hva som skulle skje videre. Folk begynte å hamstre og gjøre seg klare for å holde seg innendørs i flere uker. Noen var reddere enn andre. Jeg var ikke noe særlig redd, jeg var en av dem som tenkte at dette går over ganske fort. Likevel den dag i dag er jeg ikke redd for pandemien, men heller redd for å smitte noen som ikke tåler det like godt.  

Tiden gikk til trening og mye dødtid. Jeg og kollektivet mitt prøvde ut noen nye hobbyer. Vi malte, dro ut i parken og så mye film sammen. Vi prøvde å lære oss nye ting, lage bedre mat og få tiden til å gå. Dette var en tid vi trodde skulle vare en kort periode, men der tok vi feil.  

Nå har pandemien vart i et år ca. Vi begynner å bli vant til den nye hverdagen, men lengter fortsatt tilbake til sånn det var før pandemien. Jeg tar meg selv i å reagere om noen klemmer eller står tett inntil hverandre i en film eller serie. Jeg kan tenke meg at det vil ta litt tid før vi begynner å oppføre oss som vanlig igjen, selv etter at pandemien er borte.  

Jeg og mine venner snakker hele tiden om hvor mye vi gleder oss til å dra på skolen igjen, dra ut på byen og dulte borti folk på trikken og i gatene. Jeg gleder meg til å kunne se kundene mine på jobb uten munnbind.  

think outside the box
Foto: https://unsplash.com/photos

Skal jeg beskrive denne tiden med et ord så må det bli kjedelig. Det er kjedelig å ikke kunne dra på skolen, kjedelig å ikke kunne dra på treningssenteret. Kjedelig å ikke kunne møte venner ute på ulike aktiviteter. Selv om jeg sjeldent drar ut på for eksempel kino så er det noe med det å kunne ha muligheten om man skulle ha lyst. Selv jeg som er introvert begynner å bli rimelig lei av å sitte på rommet mitt og drikke kaffe mens jeg ser på hjernedød underholdning.  

Kilder:

unsplash.com/photos/smgTvepind4(åpnes i en ny fane)